Min Historie.

Hei, jeg hadde egentlig gitt opp dette med blogging for lenge siden, men jeg sitter med så mye i hodet som jeg gjerne vil dele med dere.

Det hele begynte allerede da jeg starta på barneskolen i 2005, jeg sleit veldig med å konsentrere meg i timene.

Jeg satt som regel for meg selv og puslet med pennalet mitt, men det mest utfordrende var vel egentlig all mobbingen jeg ble utsatt for, men vi kommer mer til det etterhvert.

Da jeg gikk i 4.klasse fant vi ut at jeg hadde diagnosen ADHD, jeg fikk da medisiner sånn at konsentrasjonen min skulle forbedre seg og ekstrahjelp i klassen. Konsentrasjonen min ble bedre og jeg gjorde det bedre på skolen, men all mobbingen derimot ble mye verre. Folk ble kjent med at jeg hadde ADHD og i tillegg at jeg gikk på jerntabletter som gjorde at folk kom med kommentarer som ''Du må ta jerntabletter fordi du har så lite hjerne''  jeg kunne også få stygge meldinger fra folk i klassen som jeg ikke hadde gjort noe mot, for eksempel ''Hadde ikke vi delt samme garderobe som deg kunne vi unngått å gå på do så mange ganger for å spy, bare gå og heng deg!'' Jeg spurte selvfølgelig da hvorfor den personen skrev sånne ting til meg og det jeg fikk tilbake da var ''jeg bare gjør som alle de andre i klassen, HATER DEG!''  

I friminuttene måtte jeg av og til løpe og gjemme meg for å ikke få juling, lærerne kunne stå og se på at medelever var slemme med meg, men ingenting ble gjort. Noen ganger fant jeg skolesekken min i søppelet og andre ganger fant jeg skoene mine på do. Det her var ett mareritt for meg, moren min tok kontakt med skolen flere ganger og prøvde å få en stopp på det her, men de tok aldri tak så jeg kan vel si at dette var ett rent helvete både for meg og moren min. 

Da jeg begynte på ungdomsskolen slutta jeg helt å gå på skolen, konsentrasjonen min ble mye verre fordi det ble ikke så mye tilrettelegging på skolen som jeg og flere hadde behov for. Det var nemlig flere i klassen som sleit med det samme som meg som også var mye borte fra skolen på grunn av dette og jeg vet det er mange med ADHD, ADD eller dysleksi som ikke får den hjelpen de trenger nettopp fordi det er veldig få lærere som ikke har kvalifisert seg til det å hjelpe folk sliter med disse diagnosene, noe som er VELDIG dumt, så hvis det er noen som sliter med dette eller kjenner seg igjen så kontakt meg gjerne så gjør jeg det jeg kan for å hjelpe deg! det hjelper ofte å snakke med noen som har vært i samme situasjon.

Det var selvfølgelig ikke bare mangel på tilretteleggingen som plaget meg, men som sagt all den mobbingen. Jeg var lei av å gå med den klumpen i magen hverdag jeg gikk på skolen og vite jeg fikk en stygg kommentar slengt i tryne vært øyeblikk. Jeg begynte med selvskading og slutta å gå på skolen noe som selvfølgelig endte med at barnevernet ble involvert noe som gjorde ting enda verre for meg, det ble så mye at jeg prøvde å ta mitt eget liv. Etter å ha prøvd å ta mitt eget liv ble jeg sendt på ungdomshjemmet Lamo, som er 2 timer unna Ballangen, i en alder av 14 år, det gikk greit i starten. Jeg begynte på en måte på nytt, fikk en ny sjanse å gå på en skole der ingen kjente meg og jeg kunne dra på skolen uten den klumpen i magen som jeg hadde kjent på hverdag tidligere i Ballangen.

Det var selvfølgelig bare i starten for det viste seg nemlig at Lamo ungdomssenter var tidligere en institusjon for rusmisbrukere, noe som gjorde at det var veldig mange av foreldrene til de i klassen min som hadde fordommer mot meg eller generelt alle som bodde der. Det var sjeldent at vennene mine i klassen fikk ha besøk av meg eller at de fikk komme på besøk hos meg på Lamo. Alt som se ut til å gå fint var plutselig ikke så bra likevel, jeg fikk spørsmål om vi ble filmet i dusjen og om vi ble låst inne på natten (nå sier jeg ikke at det ikke er lov å være nysgjerrig, men det fins da grenser). Alle disse problemene gjorde at jeg da sluttet å gå på skolen igjen og kuttingen min ble på det VERSTE, engang da jeg skulle hjem en helg nekta jeg å dra tilbake til Lamo når jeg skulle. Noe som gjorde at 2 ansatte fra Lamo ble sendt hjem til meg for å hente meg, da stakk jeg av å hoppet ut av vinduet i og med fordi at de hadde blokket døren for meg å ikke slapp meg forbi. Jeg stakk da til en kompis av meg og spurte om han kunne bli med ut, vi gikk en tur å snakke sammen det endte med at kompisen min overtalte meg å gå hjem igjen. Da jeg kom hjem var de 2 ansatte fra Lamo der, politiet og Barnevernet (moren min var på jobb) jeg måtte gå igjennom alt dette alene. Uansett det jeg vil fram til med dette her er at barnevernet mildt sagt dreit i hvordan jeg hadde det på Lamo til tross at jeg kutta meg mye å engang satt i dusjen å kutta fordi jeg ville blø i hjel så lei var jeg, men likevel så ville de ikke høre på det jeg hadde og si, uansett hvor jævelig jeg hadde det ville de ikke høre på meg. Bare fordi de hadde makt og kunne bestemme over meg så lot de meg være der, til tross for at familien min og venner så at jeg hadde det helt forferdelig så var det til ingen nytte. Jeg fikk ikke flytte fra ungdomshjemmet før i 2014 etter nesten 1 år og 6 måneder på ungdomshjemmet.

Dette innlegget begynner å bli veldig langt så jeg bare hopper over til året 2016.

I 2016 blir jeg gravid i en alder av 17, noe som barnevernet er veldig imot så jeg og moren min blir innkalt til ett møte der de sier at så snart ungen er født vil de adoptere den bort hvis jeg ikke drar på ett mødrehjem som heter Aglo og har ett opphold på 3 måneder (det vil si 2 måneder før ungen var og en måned etter). Det ga jeg tydelig beskjed om at det ville jeg ikke på grunn av traumer etter ungdomssenteret Lamo, jeg spurte da om jeg ikke kunne få noe veiledning hjemme til tross for mine traumer fra institusjon. Noe som barnevernet slett ikke tok noe hensyn til, det endte med at jeg dro til aglo til slutt. Da jeg kom dit gikk det veldig fort nedover for meg, jeg fikk depresjoner og ble psykisk syk, da jeg skulle hjem for å føde følte jeg meg mye bedre.

Etter fødselen gikk alt nedover, ikke det at jeg var deprimert etter å ha fått et barn, men det at jeg plutselig var tilbake på aglo. Det holdt en uke så klarte jeg ikke mer, jeg klarte å ta meg av ungen min jeg ga henne mat når hun var sulten å skifta på henne når hun trengte skift, jeg ga henne masse kos og fikk henne til å rape når hun hadde luft i magen. Bomba kom da barnevernet hadde sagt at jeg måtte være 3 måneder til på aglo, da kjente jeg at det var nok!

Jeg var lei av å bli hesja med og tråkka ned på, jeg kom på en løsning at ungen min ble plassert på ett midlertidig fosterhjem hos min tante. Jeg gikk inn i en avtale med barnevernet at jeg skulle gå til psykolog og komme meg i bedre form psykisk sånn at ungen min kunne flytte til meg igjen, noe jeg straks begynte med. Med bare etter 1 måned gikk barnevernet til sak om omsorgs overtakelse som ble tatt i retten.

Jeg tapte rettsaken, men jeg kjemper fortsatt for datteren min!

Poenget med hele dette innlegget er for å vise at enkelte folk ALDRI skulle hatt så mye makt som de har. For alt det jeg har skrevet er det de har brukt mot meg hele veien, de har brukt min sårbare fortid mot meg, selv sånne helt vanlige ting i graviditeten som bekken problemer har de brukt mot meg å ansett det som ustabilt. De skylder på meg for at jeg selvskada på ungdomshjemmet enda jeg viste et veldig stort tegn om hjelp at jeg ikke ville være der og at det ikke var bra for meg. De skylder på meg for deres feil. De gir meg skylden for å ikke ha fått den hjelpen på skolen som jeg har hatt behov for. De gir meg skylden for alt det jeg nå har skrevet om. Jeg er nå akkurat fylt 18 år og jeg har opplevd mye drit, men jeg gir ikke opp! Jeg kjemper for datteren min.

Takk for at du tok deg tid til å lese dette!

18 kommentarer

Elin

03.02.2017 kl.10:41

Aldri gi opp❤️

Sara Skjervagen

03.02.2017 kl.14:43

Elin: <3

Nina

03.02.2017 kl.10:54

Rystende 💕Stå på

Sara Skjervagen

03.02.2017 kl.14:43

Nina: <3

Natali

03.02.2017 kl.12:34

Stå på ! Vi heier på deg og du har mange som er glad i deg ! Kjente meg igjen så mye av det du skriver fra min tid i Ballangen . Gikk gjennom det samme. Og det preger i så mange år etterpå. Men ikke gi opp. Det blir bedre!!

Sara Skjervagen

03.02.2017 kl.14:43

Natali: <3

Hans Utstøl

03.02.2017 kl.12:34

;(

NEGLEKT OG MAKTMISBRUK fra det offentlige

Bare en enkeltsak eller ? Hvor ofte forekommer "slike" enkeltsaker der det offentlige misser både med neglekt og maktmisbruk ? Og hvorfor: (hvis jeg går i meg selv) så er jo neglekt og maktmisbruk uttyrykk på manglende kunnskap (hvem vil vel innrømme feil og spesielt til folk vi TROR er mindre inteligens en oss ?) og holdninger til med meneske

Sara Skjervagen

03.02.2017 kl.14:42

Hans Utstøl: De i Ballangen har veldig lite kunnskap ja! virker som hun i barnevernet som ER saksbehandler i min sak ikke klare å stå på egne ben, når hun da må ha med seg hu andre som jobber i barnevernet OVERALT

Malin

03.02.2017 kl.12:46

Har ikke ord .. 🤐💔

Korrupt system rett og slett. Det beste for både dæ og ungen e jo å prøve å legge opp til at dåkker skal kunne få være ilag, og få hjelp derretter om nødvendig. Uansett kordan bakgrunn mor har. :S

Som i tidligere kommentara, STÅ PÅ! 💪🏾❤️

Fordi detta virke helt feil ut fra ka du fortelle. 😤

Sara Skjervagen

03.02.2017 kl.14:39

Malin: <3

Eva-Brit

04.02.2017 kl.00:49

Så flott at du deler historien din, trist å lese om mobbingen på skolen og hvor lite lærerne gjorde for å stoppe det. Du virker som ei flott og reflektert jente, til tross for det du har vært igjennom. Ønsker deg alt godt fremover og håper du lykkes i å få jenta di tilbake.

Sara Skjervagen

04.02.2017 kl.01:12

Eva: Tusen takk! det varmer veldig <3

04.02.2017 kl.12:27

Så ufattelig trist. Har du barnet nå eller er hun fortsatt med barnevernet? <3

Sara Skjervagen

04.02.2017 kl.16:24

Anonym: nei, skal anke saken

utlending

04.02.2017 kl.14:03

Har du anket rettens avgjørelse?

Du må kanskje en virkelig god advokat - kanskje ikke den ene barnevernet anbefaler?

Sara Skjervagen

04.02.2017 kl.16:24

utlending: Har bytta te en god advokat :)

lille my

04.05.2017 kl.08:07

Hei. så trist å høre om det du går igjen og har gått igjennom. ser at ting i Ballangen ikke har endret seg. Både når det gjelder skole og mobbing og ikke minst barnevernet. om det er en liten trøst så er det største rasshølet Ballangen har ansatt i barnevernet død. vet det er en dame der og som aldri skulle hatt jobben sin. håper du klarer dette. stå på videre

Sara Skjervagen

27.06.2017 kl.18:11

lille my: Nei, ting har ikke endret seg i hele dt store. Det er MANGE som sier at hun aldri skulle jobba der pga måten hun er på og håndterer ting på. I tilegg så har sønnen hennes sextrakkasert meg på Fb

Skriv en ny kommentar

Sara Skjervagen

Sara Skjervagen

18, Ballangen

Kategorier

Arkiv

hits